HVEM I ALL VERDEN ER ONKEL SNURRETULLEBALL?
Onkel Snurretulleball er en vandringsmann, skrønemaker og moromann. En original fyr som samler på eventyr om livet og som stadig opplever merkelige ting i skogen.
Historiene hans appellerer til barnas fantasi, og ansporer dem til å se på det å være annerledes som noe spennende. Foruten å ha vist seg å engasjere og more barna, bygger Onkel Snurretulleballs eventyr på en filosofi som legger vekt på toleranse og respekt - både for mennesker og dyr.
Så Onkel Snurretulleball er en lys levende eventyrfigur som forteller eventyr?
- Javisst! En ordentlig raring. Han har gått gjennom tusen skoger, vært på toppen av tusen fjell og badet i over tusen elver. Han uler sammen med ulvene, danser sammen med storkene og sover sammen med bjørnene. Dessuten kan han snakke med dyrene. Noen sier han er verdens største tøysekopp mens andre sier at han “skrøner så han trur det sjæl“. Onkel Snurretulleball elsker å synge, selv om han ”synger som en ravn”. Han er heller ikke den flinkeste til å danse. Men som Snurretulleball selv sier: ”Det viktige, er ikke hvordan du synger, men at du synes det er gøy å synge. Det er heller ikke viktig, hvordan du danser, men at du synes det er gøy å danse.” Her danser han sammen med storkene.
Her får Onkel Snurretulleball nybakte lefser av Huldra.
Her sover Onkel Snurretulleball sammen med bjørnene.
Her sitter Onkel Snurretulleball sammen med en ekte trollkjerring.
SNURRETULLEBALL`S FILOSOFISKE PARAPLY.
Et levende barn er aktivt, frimodig og tilstedeværende. Det strekker seg tillitsfullt ut og livsbejaer seg selv og andre. Et barn skal leve i lyset, i oppmerksomhetens sentrum og synes at det er en helt naturlig plass for seg selv. Det bør kunne boltre seg i naivitetens nådegaver, å elske seg fram her i verden. Nysgjerrig, interessert og skapende danse inn i fellesrommet for å leke sammen med oss andre.
Barnets emosjonelle uttrykk, er liv i bevegelse. Bevegelse trenger ROM. Personlig vekst forutsetter ett rom der barnets sanne følelser får komme til uttrykk. Voksensamfunnet har det fulle og hele ansvar for å skape dette rommet. I kjærlighetens rom er kommunikasjonen levende. Et sted der barnet kan kommunisere HELE seg selv.
Barnet utrykker seg gjennom lek, på handlingenes språk. Kun gjennom empati, –medfølende innlevelse, kan vi oppdage og oppleve verden sammen. Dersom kommunikasjonsrom fylles av voksen-monologer, forklaringer eller skjulte agendaer så lukkes det igjen.
Da kan du stå der å dirigere, styre og bestemme så mye du vil.. utenfor. Om du bryter deg inn og tar kvelertak på barnets emosjonelle og fysiske uttrykk risikerer du og bli et Huttemegtutroll.
Men om du respektfullt og våkent aventer nødvendige anvisninger og hint, vil barnet selv ta tak i hånden din og vise deg veien inn i sitt magiske univers. Her kan du på sterke emosjonelle bærebølger ri gjennom solnedgangen og inn i spontanitetens kongerike. Så kan du vokse, - sammen med barnet.
Langt inne i din egen emosjonelle identitet, ligger et vilt og uregjerlig fjellandskap. Uregjerlig fordi du ikke klarer å beherske det. Underlig og mystisk fordi du ikke forstår det. Dette er din mentale fjellverden,...Huttemegtu-fjellene.
Her, i ditt eget skyggelandskap, bak høye fjell, i trange mørke daler, -bor alle trollene du ikke vil vedkjenne deg. ( Misunnelses-trollet, Mobbetrollet, Baktaletrollet, Sutretrollet, Jantetrollet, Smisketrollet m.m.)
Først i nattens mulm og mørke, når månen kommer opp som en liten leselampe, -begynner skyggene å bevege seg som levende hule-malerier på skallens innside. Det buldrer i det fjerne. Huttemegtu-lyder. Trollklang.
Et Huttemegtu-troll kan kun leve i trange daler bak høye mørke fjell. Det tåler ikke store solfylte rom. Det føler seg provosert av den glade latteren din og vil helst isolere den helt innerst i den mørke hula si. Uhemmet gledesboblende tilstedeværelse er det skumleste av alt. Huttemegtutrollets hovedfunksjon er å snevre inn rommet å redusere deg til en passe størrelse. Den biten som er for mye blir dømt til isolasjon å må leve som et bergtatt barn i den mørke hula til trollet.
Alt vi fornekter lever sitt eget liv der inne. Traumatiske opplevelser lukkes inne bak tunge mørke fjell. Slik slipper vi å se på det. Slik slipper vi å minnes, fordi det er vondt. Vi later heller som om det ikke eksisterer, som om det aldri har hendt. Vi lyver for oss selv.Først tar du din sårhet, dine tap, nederlag og stapper innerst i en mørk hule. Deretter skaper du et troll (som ligner veldig på den, det eller de som forårsaket nederlaget) til å vokte hemmeligheten. Tilslutt fortrenger du trollet inn bak store tunge Huttemegtufjell.
Så begynner eventyret. Jakten på det du gjemte bort for deg selv. Den biten du mangler for å bli hel. Dette bergtatte barnet. Barnet som strekker seg mot deg til tross for trollet. Fordi Guds veier er uransakelige. Den uønskede følelsen, den sammenklemte vibrasjonen vil ut i lyset. Et stykke liv søker aksept og forståelse i kjærlighetens rom.
Men trollet passer på, og troll tåler som kjent ikke dagens lys. Hva slags hemmeligheter er det trollene holder skjult? Onkel Snurretulleball synes det er veldig spennende å samle eventyr om livet. På sin vandring treffer han mange troll og mange hemmeligheter kommer for en dag. Skjulte og gjenglemte melodier rotes fram fra de innerste hulrom. De tonene vi elsker drømmer og lever med. De som av full kraft synger livsgleden gjennom rommet.
I vår flerkulturelle hverdag er det viktig å være klar over at vi alle har vi et slikt emosjonelt skyggelandskap. Det er på tide å gjennom-skue trollene slik at vi kan redde det bergtatte barnet i oss selv, rehabilitere barnets grunntilstand, og glede oss over hverandres forskjelligheter i livets mangfold.
Onkel Snurretulleball ønsker å skape et større rom for fellesskap. Hvor barnets kvaliteter er ivaretatt på en slik måte at det fører til personlig og kollektiv vekst.